Siste uke i california

ja da har grunderskolen 2009 kommet til veis ende. Etter å ha vært i California i nesten tre måneder er jeg klar for å dra hjem, men kommer til å savne folkene og ikke minst, klimaet! I løpet av tiden min her har jeg sett regn èn gang!!! og det var når jeg var på en konsert under åpen himmel! Den siste uken har gått med på å gjøre alt jeg ikke har fått gjort mens jobb og skole har tatt opp tiden min. Fredag forrige uke var jeg på hvalsafari med jobben som en avslutning. Det var de kjedeligste seks timene jeg har hatt i San Francisco. Ikke så vi hval heller. Dagen kom seg betraktelig etter turen da jeg fikk vandre alene rundt i San Francisco å shoppe. Kortet gikk varmt hos Macys der de hadde høstsalg og sunnmøring som jeg er ble avslag på opp til 75 % en alt for stor fristelse..

Beginnelsen av uken gikk med på å skrive ferdig den siste oppgaven til Universitetet i Oslo, noe jeg ble ferdig med på tirsdag. Jeg "feiret" med å se den siste Harry Potter filmen i 3D (dvs starten er i 3D) på nærmeste IMAX kinoen, og jeg må si at jeg ble imponert. Av 3D altså, ikke av filmen. Filmen var for lang og hadde, etter min mening, vektlagt andre ting enn boken noe som ga et dårligere resultat. Men, 3D begynnelsen var drit fet, noe av det kuleste jeg har sett på lenge! Jeg håper alle filmer kommer på 3D i fremtiden.

Onsdag gikk med på å ligge på solsengen og til å handle koffert. Heldigvis har vi lov til å reise hjem med to kolli.. I dag, torsdag, har jeg endelig klart å bli ferdig med "Pillars of The Earth" av Ken Follett, etter uttalige timer på solsengen. Boken er noe av det bedre jeg har lest og kan anbefale den på det sterkeste. Etter soling var det klart for å ta toget inn til sentrum for å endelig få se baseball. Giants tok i mot ett eller annet lag fra Arizona, og fikk grisebank.. de tapte 0-11, men det var samme for oss.. det ble noen homerun, corndogs, og noen kast og slåing og greier, vi var fornøyde og tok siste tog hjem.

I morgen skal jeg på tur til en half moon bay, så til san francisco for å ta en siste farvell. Lørdag går med på soling og pakking, før jeg tar flyet tidlig på søndags morgen hjem til gode gamle Norge og studenttilværelsen.

Da gjenstår det bare å si takk for følget og ha en god høst!

Green Day og fallskjermhopping!

da kan jeg se tilbake på kanskje to av de beste dagene jeg har hatt på lenge!

jeg starter med fallskjermhoppingen!
Jeg hadde egentlig sagt nei til å være med fordi de som skulle hoppe hadde tenkt å dra på tirsdag, men så måtte de flytte til onsdag, og da fant jeg ingen unskyldninger for å ikke være med.. (jeg vet jeg sa jeg ikke skulle Siri, men når det ble flyttet så ble fristelsen for stor)

Fallskjermhoppingen skulle skje ca 1,5 timer innlands fra San Francisco, hos Bay Area Skydiving club. siden det lå innlands var der over tredve grader, men heldigvis var det litt vind. Etter å a signert to skjemaer der jeg frasa meg retten til å saksøke dem hvis noe skjedde, så vi en liten video og fikk litt instrukser.


Deretter gikk vi ut for å se på flyet, noe som ikke ga noe betryggende inntrykk, et gammelt småfly med litt duck tape her og der som bare akkurat fikk plass til oss... jaja vi hadde jo fallskjerm på uansett.. deretter bar det oppover, sakte men sikkert og vi kunne se tåka over San Francisco og masse røyk langt der borte i Santa Cruz hvor det fortiden pågår en stor skogbrann.


Jeg var nummer to ut av flyet, førstemann (kvinne) ut var Tine, ei jente med bein i nesa! uten å blunke hoppet hun ut av den åpne døra og nøt de par og tredve sekundene med fritt fall.. Så var det min tur, jeg gikk på knærne mot døre og så bort mot kameramannen som smilte og viste tommelen opp.





Så bar det til døren hvor jeg så ned og så ti tusen fot ned mot bakken og ble plutselig ikke så sikker på at dette var så lurt som jeg opprinnelig hadde tenkt..

Etter å ha plassert foten min på railingen var der ingen vei tilbake.. 1-2-3 hopp!! Vi var på vei, 5000 fot på tredve sekunder ga mer enn nok tid til å nyte utsikten og smile til fotografen.


Fritt fall i tredve sekunder er gøy!! ikke skummelt i det hele tatt, man glemmer alt (muligens noe med adrenalin og gjøre...?) og koser seg gløgg i hjel!! kanskje den sykeste opplevelsen jeg har vært med på! Resten av turen var grei skuring, etter litt opplæring i å styre fallskjermen og litt air-sightseeing var vi nede og kunne la adrenaline sakte med sikkert gå ut av kroppen.

Så over til tirsdagen! GREEN DAY!
Konserten ble holdt i San Jose ishockey stadio, ca 30 min unna mountain view der vi bor. Green day er faktisk fra San Francisco så de var super gira på å spille og de hadde familien på tribunen. Først var jeg litt bekymret fordi alle som ikke sto på "ishockey" gulvet satt i gode seter, og jeg tenkte at det ikke kunne bli god stemning av dette her. Det fikset derimot Bille Joe (vokalist) greit, med en åpningssetning som satt tonen for resten konserten: "Get your ass of the fucking chair, this is not the sharks this is the fucking Green Day show!!" etter det var det ingen som satt, og det var ingen som ville heller... Billie Joe hadde rett, det var nesten mer scene show enn konsert. Etter en sykt bra start med "know your enemy"begynte jeg å bli bekymret for at de bare skulle spille helt nye sanger som jeg ikke har hørt så mye på, jeg er mer en Dookie og American idiot fan. Men heldigvis kom perlene på rad og rekke, "when I come around", "Welcome to paradise" og "Basket Case" slo mot publikum som en storm og vi jublet og sang med det beste vi kunne. Etter tre timer med heftig Green Day magi og 26(!!) sanger senere, der de hadde spilt sanger som Minority, 21 Guns og She, kom ekstranummer som sluttet med American Idiot og Jusus of Suburbia der en fra publikum fikk spille hele sangen på Billie Joe sin gitar! Etter alle hadde begynt å gå mot exitene stod plutselig en svett Billie Joe alene på scenen med en kassegitar, det var på tide med ett siste mesterverk! Med en rolig og selvsikker stemme beynner han med "Christie Road" før han går over til "Last night on Earth" som er på ny albumet. Til slutt, for å legge et siste punkutum på konserten spilte han Good Riddance- Time of you life, jeg og resten av publikum var i ekstase, den perfekte konsert på 3 timer og 32 sanger var et faktum.

Hvis du vil se hvilken sanger vi fikk høre kan du trykke her (32 sanger!)
hvis du vil lese mer fra konserten kan du trykke her for en review

Eksamen, 49'ers og "The Zeke"

allraigh da kan bloggen endelig oppdateres etter ei ganske hard uke med skolearbeid. Siden vi hadde eksamen på onsdag så gikk heile forrige helg og dagene frem til onsdag med på å jobbe med businessplanen som skulle leveres inn og øving til fremføringen av denne planen. Det ble sene kvelder og lite søvn, jeg fikk nesten litt bacheloroppgave skriving flashback. Heldigvis ble vi ferdig i tide og så vidt jeg vet gikk fremføringen bra også, vi fikk hvertfall ikke noen negative kommentarer. Nå gjenstår det bare å se hva sensor mener om den innleverte businessplanen.

Bildegalleri tilhørende bloggen her

Torsdagen gikk med til å komme seg, få litt avstand til oppgaven og få fylt opp søvnkvoten for uken. Fredagen derimot var mye mer begivelsesrik. Først var det jobb og god lunsj i South Park, for så å ta trikken til Candlestick Park for å se San Franciscos "American football" lag, the 49'ers.



Stadioen var diger, med over 70 000 plasser er det garantert den største stadion jeg har vært på. Den er litt rart utformet, men det er fordi den var laget for The Giants, som da altså er San Francisco sitt baseball lag som nå har en egen stadion (The AT & T Park) ved siden av togstasjonen på 4th and king street. Jeg hadde egentlig avskrevet å få sett "football" siden sesongen starter rett etter vi har dratt hjem til Norge, men heldigvis skulle de ha en pre-season kamp. Selv om det ikke var førstelaget ut på matta, og de prøvde sikkert masse nye ting som ikke fungerte så bra, så var det drit kult. Vi var ganske heldige og fikk den totale kamp pakken med spenning i kampen, en helt utrolig dedikert (og full) fan som ropte bannet og heiet gjennom hele kampen, uroligheter og masse politi på tribunene og sist men ikke minst en seier til the 49'ers.

Lørdagen started tregt, jeg sov til 11.00 og tok en tenniskamp mot Pål, det ble 6-1, 6-1 seier. Etterpå gikk turen til butikken hvor vi handlet inn middag og mat for resten av uken. Det ble en ny mini-tennisturnering før vi grillet biff og smakte på tre forskjellige men alle veldig gode rødviner sånn i 9 tiden. Etter middag, ble vi invitert til et college FRAT-party, altså fest på et gigantisk hus som huset rundt 40 studenter. Det var ikke fullt så mye liv når vi kom dit sånn i 01.00 tiden. Vi brukte forresten ganske lang tid på å komme oss dit. Kanskje ikke så rart siden det vi sa til taxi-sjåføren var, kjør oss til kappa o kappa huset på Stanford campus. hehe stanford campus er bare så utrolig stort så vi ble kjørende rundt helt til vi fikk tak i adressen av en på festen.

På festen møtte vi mange hyggelige folk, ikke minst en som inviterte meg og mine kompiser til google, hvor han jobbet, så da får vi kanskje sjekke ut det mystiske Google Complex som vi har snakket så mye om. Det er visst nok over 17 spisesteder inne på Google hvor alle ansatte kan spise gratis. Etter litt omvisning og small talk ble vi invitert til å spille beer pong i en leilighet 5 minutter unna. Det viste seg å være et høyhus med studentleiligheter, og vi skjønte raskt at gutta vi skulle spille beer-pong med ikke satt rydding og vasking høyt opp på "the to do list". Midt på kjøkken/stue gulvet stod ett sammenleggbart bord, og rundt og under bordet var omtrent den eneste plassen hvor gulvet var synlig. ikke nice.. Beer-pongen tok av og jeg og Fredrik vant tre kamper før vi måtte gi oss, da hadde vi fått nok øl og slet med å se hvor mange kopper som var igjen på den andre siden av bordet. Underveis i "turneringen" gikk det mye snakk om å "bring out the Zeke", og som utenforstående måtte vi etterhvert spørre hva dette var. De var ikke vanskelig å be og vi ble vist inn på det ene gutterommet hvor eieren tok ned noe som kanskje er den rareste glass-konstruksjonen jeg har sett. The Zeke, viste seg altså å være ei pipe.. jepp you get the drift.. Gutta hadde selvfølgelig store planer om å bli høy som et fjell, noe vi i den norske delegasjonen gjerne observerte men ikke ville prøve. Etter omtrent ti minutter av observasjon forlot vi åstedet, da var rommet mer enn røykfullt og frisk luft var hjertelig velkommen. det var uansett på tide å sette kursen hjem mot Mountain View, men å få tak i taxi kl 04.30 på stanford viste seg å være en større utfordring enn antatt. Men vi kom oss helskinnet hjem, og med masse gode inntrykk og opplevelser var dette en kveld som skrives inn i historiebøkerne.

Kveldens beste quote:"Hey are you guys in a program or something?" Fredrik : "No were here to party"

Back to business

Nå har jeg vært tilbake i San Francisco en uke og det er på tide med litt oppdateringer på denne flotte bloggen..

Jeg kom tilbake natt til mandag og fikk en tung dag på jobb mandagen, jetlag you suck! Uansett mengder med starbucks, traktekaffe og pulverkaffe ville øynene og hjernen ikke samarbeide. Selv om jeg våknet klokken syv og tenkte at dette ikke var så ille, hadde jeg store problemer med å våkne når jeg skulle gå av toget i Mountain View etter jobb. John blund kom og hentet meg klokken ti den kvelden.

Vi (gruppen min på Berkeley) har gått inn i siste del av oppgaveskrivingen. Businessplanen om en "social website for travelers" går bra og vi håper å være ferdig i løpet av helgen. Da blir det full fokus på presentasjonen av planen som er på onsdag. Planen og presentasjonen utgjør sikkert 90-95 % av karakteren vi får fra Berkeley. Resten kommer fra en individuell oppgave på fem sider som vi må levere inn. Fem sider er jo ikke så mye, og med dobbel linjeavstand er jo det på lengden av hva som kan forventes av Ari Behns noveller. Vi skal velge et tema vi har gjennomgått i løpet av forelesningene på Berkeley, for så å anvende dette til å gjelde for den bedriften vi har jobbet for i sommer. Jeg har enda ikke bestemt meg for tema.

Selv om det er mer skole å gjør enn før har vi ikke gått helt inn i nerde-modus enda. Tennis og grilling og felles middager står fremdeles høyt i kurs. Tennis er forresten veldig vanskelig når man spiller mot en motstander og jetlagen samtidig. På onsdag hadde vi en heller utsøkt middag med grillet kylling bryst, ferske tagliateller fra Whole foods blandet i en rømme-pesto blanding. det hele ble toppet av med en god flaske rødvin fra Napa Valley, altså det lokale toscana området. Gutta har greie på mat. Til dessert hadde vi en annanas blandet med litt kokkosnøtt kjøtt.. Jeg måtte nemlig demonstrere til gutta at jeg kunne åpne en kokkosnøtt bare ved å bruke en vanlig kjøkkenkniv, Andreas som ikke hadde troen skylder meg derfor en hundrings. Det som derimot viste seg å være mye vanskeligere var å få ut kjøttet. Jeg har forsåvidt lært i ettertid at hvis man putter kokkosnøtten i kjøleskapet i to tre timer først, så vil kjøttet lettere gli ut av skallet. Det var dagens middagstips!

Nå er det fredag morgen her i Mountain View i SF, jeg har fri fra jobben for å skrive oppgave. Det skal jeg straks begynne med etter at jeg har tatt meg litt sjokomelk og sett ferdig Jason Borune Ultimatum som går på kanal 550-HBO east...

over og ut

Back in black

Det har dessverre gått lang tid siden forrige blogg innlegg. Dette skyldes at jeg måtte forlate california for å dra hjem å ta del i min morfars begravelse som dessverre gikk bort for to uker siden. Hjemturen var lang og jetlagen var en pine, men det var verdt det for å få være sammen med familien i den sorgtunge tiden. Men man kan ikke bare se svart på det. Morfar hadde et godt liv som varte i hele 88 år og han var sjelden syk.

Det å komme hjem til familien på grunn av begravelsen ga med en todelt følelse. Selvfølgelig var jeg trist, men samtidig var det godt å få sett familien på første gang siden jul. Etter en uke i Norge måtte jeg ta turen tilbake til San Francisco for å komme meg i rikitg posisjon i det store Berkeley rittet. Mållinjen er kommet farlig nær og laget mitt har begynt å trekke opp på oppløpssiden, nå skal jeg legge meg i dragsuget og være klar for den store spurten.

kjedelig uke, genial konsert

Tiden flyr! Denne uken fløy forbi i ekspress fart. Arbeidsuken begynte på tirsdag (fordi vi fikk fri mandag) og det var først etter de to første timene på kontoret at jeg ble innhentet av helgens ville uteliv. Øyelokkene nektet å holde seg oppe, motivasjonen sprang ut døren og ingen av tastene på keyboardet lystret til mine ønsker. Blåmandag på en tirsdag er like ille som på en mandag. I tillegg til dette fikk jeg se at pensum til ukens Berkeley session besto av to caser og to kapitler i en bok, noe som tilsvarer ca 100 side til sammen. Kanskje ikke helt avskrekkende, men mer enn nok på en sommeruke.

Ellers så går det bra på jobben. Jeg jobber mye med bedriftens CRM (Customer Relationship Management) system. Her lager jeg rapporter og grafer slik at for eksempel det skal bli lettere å se hvor fort vi behandler kunders problemer og hvor ofte vi får nye kunder osv osv.. Neste uke skal jeg utforske hva hver avdeling hos GIPS gjør slik at jeg har litt bedre bakgrunnsinformasjon til når jeg skal skrive en oppgave om bedriften og min tid der.

Foreleserene som har timene med oss har enten jobbet i svære anerkjente bedrifter eller vært grunder og slått gjennom med sin egen ide. Hun som hadde torsdagens session påstod selv at hennes historie ikke var den typiske sillikon valley home run historien, men når du klarer å bygge en bedrift på en egen ide og selge den for 70-80 mill dollar synes jeg at det høres ut som en Home run... Gjesteforeleseren vi hadde på torsdag, Howard Shao hadde gjort det hakket bedre, han hadde bygd opp en bedrift som het Documentum. Denne solgte han for 1,7 milliard dollar til EMC!!!!! syke summer ute å går her... Hvertfall en veldig flink foreleser..

Fredagen var Wal Mart party dagen. Her måtte alle ha antekk kjøpt fra wal mart for under 10 dollar.. vi snakker bokser, sokker, bukse. alt... Min leilighet kjørte et superhero tema, jeg ble Iron Man.. har dessverre ingen bilder, men det kommer nok mer enn hva som er sunt på facebook de neste dagene...

På lørdag var det klart for en ny runde med Berkeley, denne gangen skulle vi presentere business planen våres, fremgangen med den og hva som skulle skje videre... etter 4 heller kjedelige timer var vi endelig ferdig! Da gikk turen videre til kveldens høydepunkt, nemlig konsert med Death Cab For Cutie på Berkeleys egen Greek Theatre!! En virkelig høydare av en konsert og selv om jeg ikke har hørt allverden på dette bandet, ble jeg virkelig imponert. Stemningen var veldig god og når 5-6 000 stemmer i en allsang på låten "I will follow you into the dark" kan det ikke bli så mye bedre... I tillegg til dette var kvelden unik fordi det faktisk regnet!! Min aller første ute konsert, og så skal det regne for første gang siden jeg kom til california for over en måned siden. Heldigvis varte regnet bare i ti minutter, og viste oss en av de klareste regnbuene jeg har sett på lenge.. Akkurat der skulle jeg betalt resten av stuielånet mitt for å ha Siri der med meg, men jeg måtte nøye meg med Per Kjetil, Mats og David, noe som ikke var så dumt det heller!

Søndagen har gått med på fotball i parken og bading i bassenget. Akkurat nå har gjengen i leiligheten sett premieren på Entoruage sesong 6. Det ser ut til at årets sesong kommer til å bli genial!

Nå skal det grilles.

over og ut

Roadtrip to L.A (lørdag, søndag og mandag)

Etter en hard dag/natt på fredagen ble det en sen frokost på International House Of Pancakes som lå rett over gata fra hotellet vårt. God og mett gikk turen videre til Hollywood og Beverly Hills! Her gikk vi i en skikkelig turist felle og betalte 35 dollar hver for å kjøre i en åpen minibuss for å bli vist kjendiser sine hus og utesteder osv osv.. Det var absolutt ikke verdt det og halvparten av husene hadde vi sett da vi kjørte med vår egen bil... hvem vet hva som var sant av det som kom ut av mikrofonen på sjåføren våres, " der borte bor Julia Roberts, her ser dere døren til Elvis.." osv osv.. men det som i midlertidig var kult var at vi stoppet ved huset til Michael Jackson og så litt av galskapen rundt den avdøde superstjernen. der var det store folkemengder og det lå blomster og plakater på plenen rundt hele huset. Etter denne fiaskoen av en tur gikk vi på det som går for å være den eldste italienske restauranten i Hollywood. Der fikk vi servert en av de beste pizzaene jeg har spist, men selv om den var fantastisk angrer jeg litt på at jeg ikke spiste pasta med kylling og pesto slik som Mats gjorde, for det så ut som himmelen servert i et avlangt dypt fat!!

På kvelden dro vi ut til Venice beach for å se på fyrverkeriet som staten sender opp for å feire sin nasjonaldag. Det var superhyggelig stemning, med masse folk på stranden og helt klar himmel. Dessverre hadde ikke Venice eget fyrverkerishow, men vi hadde utsikt til Malibu og en annen by sine oppskytninger så det gikk helt greit.
Etter en liten photoshoot på et av Venice beach sine lifeguard tårn, gikk turen videre inn til Hollywood og til utestedet SKY BAR, som eies av tidligere supermodell Cindy Crawford (som dessverre ikke var der). Dette er visstnok et utested hvor the rich and famous drar får en øl eller to, så vi hadde et visst håp om å mingle med stjernene. De eneste stjernene vi fikk se var de som lyste fra den skyfrie himmelen, men hva gjorde vel det når vi hadde god stemning, en kompisgjeng i superslag og moods of Norway gutta som ravet rundt i fargerike kreasjoner omsvermet av en god del norske jenter.. ja norske jenter.. Etter et heller tragisk forsøk på et nachspill dro vi tilbake til hotellet for å sove ut.

På søndagen delte gruppen seg, noen dro på Universal Studios, mens jeg, David og Andreas gikk for å sjekke ut mer av Santa Monica beach og litt mer av den beryktede handlegaten. Etter noen timer med spasering var vi klare for å kjøre første etappe av hjemturen som skulle gå langs kysten, the scenic route langs higway 1. Første etappe var altså L.A til Santa Barbara hvor vi tok inn på første og beste motell. På kvelden gikk vi ut på en plass som het Sandbar, men etter 2 dager med drikking var vi ikke helt klar for en tredje på kjøret, så det ble rolig med ett par pils og litt mojito ( som forresten kostet 8 dollar og ble servert i et 0,4 liters glass.. everything is big in usa).

På mandagen startet turen på en av de mest berømte strekningene i USA, nemlig turen på Highway one. Veien var kronglete og utsikten var vakker, en farlig kombinasjon for enhver sjåfør. Det ble flere pauser på utkikssteder, og vi stoppet blant annet for å se noen stygge stygge elefantseler som lå på stranden og lagde rare lyder, vi stoppet også for å se det berømte Hearst castle, som dessverre stengte 30 min før vi kom. Etter noen mil med kronglete kjøring langs selveste kanten på california, kom vi til et fantastisk utsiktspunkt hvor vi bare måtte stoppe å ta bilder.


Vi kjørte så i videre til Santa Cruse og spiste på Bubba Gump Shrimp Company, før vi kjørte helt hjem til Mountain View. Turen fra Santa Barbare til Mountain View tok, med spising, ca 9-10 timer! Jeg tror det blir en liten stund før vi begir oss ut på en ny roadtrip. Heldigvis skal vi fly og ikke kjøre, til Las vegas om to uker! The show must go on!

Du kan se flere bilder fra turen her!